Edvard Munch, "Kyss på håret" / "Kiss on the hair" 1915
Tresnitt trykket i svart, rødt, grønt og blågrønt
Papirmål 516-518 x 657-659 mm
Trykkmål 567-568 x 600 mm
Usignert
Woll 545
PROVENIENS
Ervervet direkte fra kunstneren av nåværende eiers familie
UTSTILT
"Edvard Munch ou 'l'Anti-Cri'" Pinacothèque de Paris, Paris 2010, kat. nr. 76.
"Ernst Ludwig Kirchner. Edvard Munch" Galerie Thomas, München 2013.
LITTERATUR
Künzi, Françoise og Marc Restellini (ed.). 2010. "Edvard Munch ou 'l'Anti-Cri'". Paris: Éditions Pinacothèque de Paris. Trykket avbildet som kat. nr. 76.
Eicken, Patricia von og Silke Thomas (ed.). 2013. "Ernst Ludwig Kirchner. Edvard Munch". München: Galerie Thomas. Trykket avbildet side 134-135.
Da Edvard Munch endelig ga seg i kast med tresnitt i 1896, nesten to år etter at han begynte med raderinger og litografier, skjedde det et iøynefallende skifte i hans kunst. Tresnittet må ikke være sterkt og rått. Men når Munch først bestemmer seg, nøler han ikke. Tresnittjernet krever kraft, det må presses og skyves fremover og dypt ned i treet. Det fysiske ved selve prosessen kan gi et utløp for mental energi og blir stående igjen som synlige spor av kraft.
I en periode etter at Munch bosetter seg for godt Norge i 1909, vender han seg mot tresnittet med en intens og nyvakt iver. Han finner frem gamle tresnittplater, arbeider videre med dem og farger dem inn i helt nye, fargesterke kombinasjoner. Og han produserer helt nye motiver, som formelig eksploderer i farger, slik som "Solbad I" fra 1915 (ill. 1). Samme år kommer også "Kyss på håret", som kjennetegnes av en enkel og stram komposisjon, og en ekspressivitet i utførelsen som samtidig er både leken og nesten brutal. Her kan en virkelig snakke om «synlige spor av kraft» - det er som en fornemmer tresnittjernets raske og kraftfulle ferd over treplaten.
De fleste eksemplarene av "Kyss på håret" – også dette – er trykket fra to plater; én nøkkelplate i gran, der selve motivet er skåret inn, og én fargeplate av kryssfinér. Denne delte han i åtte deler med løvsag, og de forskjellige bitene kunne han farge inn med forskjellige farger før han satte dem sammen igjen. Han brukte imidlertid ikke alltid alle bitene; her har han brukt bare tre – én farget inn med rødt til kvinnens hår, én med grønt for blusen og den siste med en svak blågrønn farge for mannens genser. I motsetning til enkelte andre eksemplarer av dette motivet, der Munch har gått kraftig til verks, med knallrødt, fiolett og gjennomtrengende gult, er fargebruken her ganske diskré og dempet. Her er det skjæringene i treet som bærer ekspressiviteten i uttrykket.
"Kyss på håret" går inn i en lang rekke fremstillinger av forholdet mellom mann og kvinne i Munchs kunst. Ofte ligger disse skildringene og dirrer mellom nærhet og avstand, tiltrekning og løsrivelse, eufori og melankoli. I dette tresnittet fornemmer vi mannens følelser for kvinnen gjennom denne intime gesten – kysset på håret. Men hun virker passiv, avmålt, kanskje uinteressert. Det er denne ubalansen som skaper spenningen i bildet. Han hadde laget flere versjoner av motivet før, bl.a. raderingen med samme navn fra 1914-15 (ill.2). Her tar hun imot kjærtegnet med velbehag, men de krasse skraveringene rundt henne forårsaker likevel en visuell dissonans som ligger der som en uro.
Som forfatteren Hermann Esswein skrev allerede i 1905: «Selv harmonien i Munchs bilder vibrerer, skjelver, stønner litt, fordi den er blitt fravristet sjelen under kvaler.»
Takk til kunsthistoriker og tidligere førstekonservator ved Munchmuseet, Magne Bruteig
For spørsmål eller besiktigelsesrapport for dette kunstverket, send oss gjerne en epost til kontakt@blomqvist.no
View it on
Estimate
Time, Location
Auction House
Tresnitt trykket i svart, rødt, grønt og blågrønt
Papirmål 516-518 x 657-659 mm
Trykkmål 567-568 x 600 mm
Usignert
Woll 545
PROVENIENS
Ervervet direkte fra kunstneren av nåværende eiers familie
UTSTILT
"Edvard Munch ou 'l'Anti-Cri'" Pinacothèque de Paris, Paris 2010, kat. nr. 76.
"Ernst Ludwig Kirchner. Edvard Munch" Galerie Thomas, München 2013.
LITTERATUR
Künzi, Françoise og Marc Restellini (ed.). 2010. "Edvard Munch ou 'l'Anti-Cri'". Paris: Éditions Pinacothèque de Paris. Trykket avbildet som kat. nr. 76.
Eicken, Patricia von og Silke Thomas (ed.). 2013. "Ernst Ludwig Kirchner. Edvard Munch". München: Galerie Thomas. Trykket avbildet side 134-135.
Da Edvard Munch endelig ga seg i kast med tresnitt i 1896, nesten to år etter at han begynte med raderinger og litografier, skjedde det et iøynefallende skifte i hans kunst. Tresnittet må ikke være sterkt og rått. Men når Munch først bestemmer seg, nøler han ikke. Tresnittjernet krever kraft, det må presses og skyves fremover og dypt ned i treet. Det fysiske ved selve prosessen kan gi et utløp for mental energi og blir stående igjen som synlige spor av kraft.
I en periode etter at Munch bosetter seg for godt Norge i 1909, vender han seg mot tresnittet med en intens og nyvakt iver. Han finner frem gamle tresnittplater, arbeider videre med dem og farger dem inn i helt nye, fargesterke kombinasjoner. Og han produserer helt nye motiver, som formelig eksploderer i farger, slik som "Solbad I" fra 1915 (ill. 1). Samme år kommer også "Kyss på håret", som kjennetegnes av en enkel og stram komposisjon, og en ekspressivitet i utførelsen som samtidig er både leken og nesten brutal. Her kan en virkelig snakke om «synlige spor av kraft» - det er som en fornemmer tresnittjernets raske og kraftfulle ferd over treplaten.
De fleste eksemplarene av "Kyss på håret" – også dette – er trykket fra to plater; én nøkkelplate i gran, der selve motivet er skåret inn, og én fargeplate av kryssfinér. Denne delte han i åtte deler med løvsag, og de forskjellige bitene kunne han farge inn med forskjellige farger før han satte dem sammen igjen. Han brukte imidlertid ikke alltid alle bitene; her har han brukt bare tre – én farget inn med rødt til kvinnens hår, én med grønt for blusen og den siste med en svak blågrønn farge for mannens genser. I motsetning til enkelte andre eksemplarer av dette motivet, der Munch har gått kraftig til verks, med knallrødt, fiolett og gjennomtrengende gult, er fargebruken her ganske diskré og dempet. Her er det skjæringene i treet som bærer ekspressiviteten i uttrykket.
"Kyss på håret" går inn i en lang rekke fremstillinger av forholdet mellom mann og kvinne i Munchs kunst. Ofte ligger disse skildringene og dirrer mellom nærhet og avstand, tiltrekning og løsrivelse, eufori og melankoli. I dette tresnittet fornemmer vi mannens følelser for kvinnen gjennom denne intime gesten – kysset på håret. Men hun virker passiv, avmålt, kanskje uinteressert. Det er denne ubalansen som skaper spenningen i bildet. Han hadde laget flere versjoner av motivet før, bl.a. raderingen med samme navn fra 1914-15 (ill.2). Her tar hun imot kjærtegnet med velbehag, men de krasse skraveringene rundt henne forårsaker likevel en visuell dissonans som ligger der som en uro.
Som forfatteren Hermann Esswein skrev allerede i 1905: «Selv harmonien i Munchs bilder vibrerer, skjelver, stønner litt, fordi den er blitt fravristet sjelen under kvaler.»
Takk til kunsthistoriker og tidligere førstekonservator ved Munchmuseet, Magne Bruteig
For spørsmål eller besiktigelsesrapport for dette kunstverket, send oss gjerne en epost til kontakt@blomqvist.no
Estimate
Time, Location
Auction House
